Fibromyalgi, bring it on!!!

Det er ikke så mange som vet det om meg, for jeg føler at om jeg sier jeg har det så blir jeg satt i en "bås"

Nei, det er ikke ADHD jeg snakker om..

For det vet og skjønner de fleste..

Jeg fikk diagnosen fibromyalergi for 6 år siden.

Jeg tenker ikke så mye på at jeg har det, men selvfølgelig så kjenner jeg det.

Jeg hopper frem og tilbake når det gjelder trening.

I en lang periode brukte jeg masse unnskyldninger om at jeg ikke hadde tid til å trene.

Selvfølgelig det å nesten miste moren min to ganger på et år tok opp mye tid, men jeg kunne fortsatt fint klart å trene et par ganger i uka.

Jeg er jo uansett på farta hele tiden..

Det er den indre motoren som går og går..

Mange tror at jeg har sykt mye overskudd av energi siden jeg er slik..

Men sånn er det ikke

Jeg blir sykt sliten av å være slik

Men greia er det at når jeg ikke trener har jeg sykt mye vondt, lite overskudd og psykisk går jeg rett i kjelleren

Jeg har blitt flink til å godta og håndtere det.

Jeg prøver alltid å være positiv og være takknemlig for alt jeg har.

Men det ble vanskeligere, og vanskeligere desto lengre tiden uten trening gikk..

Men for 5 uker siden kom søsteren og jeg med på et 6 ukers program på Burnfastbootcamp.

Det er et sykt bra sted.

De har fokus på et bra samhold.

At alle medlemmer skal pushe og ta vare på hverandre.

Trente de to første ukene 2-3 ganger i uka.

Jeg er også medlem på et veldig bra treningssenter i Holmestrand.

Men min favoritt instruktør var i permisjon pga fødsel, så jeg trente ikke der da.

Enda en dårlig unnskyldning for å ikke trene ...

Men 6 uker etter fødselen så var hun tilbake.

Hun har en time som heter Bodycombat, som er deffenetivt den beste timen jeg noen gang har trent, for å ikke snakke om verdens beste instruktør.

Så nå har jeg trent 5 dager i uka tilsammen på begge stedene.

Og de smertene jeg har er til tider helt grusomme.

Men jeg har gått på PT gruppe som vi lærte om mental trening.

Når de værste smertene kommer lukker jeg øynene et par sekunder, trekker pusten inn nesa, og psyker meg opp.

Får fokuset opp i hodet, istedet for å kjenne på smertene.

Jeg er akkurat nå i den værste kneika når det gjelder smertene på treningen.

MEN jeg lager ingen unnskyldinger for å ikke trene.

Jeg tenker, starter og FULLFØRER!

I forhold til for 5 uker siden, så har jeg dager nå som kroppen føles bedre.

Og jeg vet at det kommer til å bli enda bedre, bare jeg fortsetter.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har stor tro på at trening, eller aktivitet, hjelper og gir mye bedre livskvalitet.

Jeg vet jo selvfølgelig at det er mange som er mye mere plaget enn meg.

Men gjør noe.

Bare begynn å gå turer, og utfordre deg selv på veien.

Sorry for at jeg sklir litt ut i bloggene jeg legger ut, men har vanskelig for å holde tråden noen ganger..

Jeg vil bare bruke bloggen min til å få ut tanker, og om jeg bare kan inspirere et menneske til å forbedre livskvaliteten så har jeg oppnådd det jeg vil.

Prøv å tenke positivt, ha positivte mennesker rundt deg, ha et variert kosthold og vær i aktivitet, så tror jeg mange får et bedre liv.

Starter du med aktivitet så hold ut.

Smertene er ikke farlige.

Om du er usikker på om du gjør aktiviteter som ikke er bra for deg, så prat med legen din først.

Få deg gjerne en bra PT for en liten periode, og lær deg om mental trening.

JEG HAR TROA PÅ DEG!!!

Og husk å gi et smil.

Snakkes bloggen

Bak fasaden

Bak fasaden som den alltid blide og sprudlende jenta gjemmer det seg en til tider usikker og sliten jente..

Facebook og Instagram viser så og si aldri den siden av meg..

Jeg vil ikke være den jenta som andre ser på som "svak"

Jeg er veldig selvstendig, men jeg skulle til tider ønske at jeg ikke var det.

Men hvem vil vel føle at man er en byrde for andre 😔

Valgene jeg har tatt før i livet er noe jeg alltid må leve med..

Man må alltid leve med konsekvensene og stå for det man har gjort..

Og det gjør jeg..

Men noen dager sliter de meg helt ut 😔

Jeg prøver alltid å se det beste i alle mennesker, uansett hva de gjør, og hvordan de er.

Alle har sin historie, akkurat som meg.

Til alle der ute, så vil jeg si.:

Uansett hva du har gjort, uansett hva slags valg du har tatt...

Så sier ikke fortiden noe om hvem du er i dag..

Det viktigste er at du tar med deg lærdommen av det, og hva du velger å gjøre med livet ditt her og nå ❤

DU ER GULL VERDT 💛

#sliten #slitenjente #karma #allemenneskererlikemyeverdt #peace #love #nestkjærlighet #livet #life

Roadtrip Norge

Jeg må helt ærlig innrømme at denne roadtripen har rørt meg langt inni hjerte roten allerede ❤

Den norske naturen er helt fantastisk 💕

Turen opp igjennom Sverige, igjennom Finland til det nordligste i Norge..

Jeg blir bare helt slått ut av alt det vakre vi har sett på veien 🚙

Jeg elsker å reise til varmere strøk også 🏝, men dette er en tur jeg kommer til å huske resten av livet 💖

Det er faktisk datteren min sin fortjeneste at det ble denne roadtripen i år 👩🚙

Vi pratet i fjor om hva vi skulle finne på sommeren 2017 ☀

Så sa hun: Nordkapp mamma ❤

Jeg sa i år at hun kunne bestemme, syden eller roadtrip 🏝🚙

Hun ville fortsatt ta denne turen 🚙

Kanskje hun ikke har helt den samme opplevelsen som meg, men det er ikke langt unna ❤

Vi kjøpte madrasser som passet perfekt baki bilen, så vi kunne sove i bilen noen av nettene og spare inn noen utgifter på det 💶

Skal jo sies at Norge er jo ikke det billigste landet å reise rundt i, men absolutt verdt hver eneste krone ❤🌺

Er jo i tillegg utrolig heldig som har ei datter som er lett å ha med å gjøre, selvom hun må tilbringe mange timer i bilen 👩❤🚙

Så vi har sovet på verdens nordligste camping og er nå i den nordligste byen 🚙

Da må jo turen bli innom den nordligste dyreparken på veien også 🐓🐏

Gleder meg til resten av veien 🚙

Roadtripp til Nordkapp

Noe av det koseligste jeg elsker å gjøre er å reise.🚙🏖

For tre år siden reiste jeg for første gang på Roadtrip med datteren.🚙❤

Jeg var både spent og nervøs.😬🙃😸

Det ble noen utfordringer på veien, men vi tok ting som det kom.👌✌🤘

Eneste målene vi hadde var å kjøpe donut 🍩på Mc'cafe i Kiel, softis 🍦med Guf i Danmark og bade.🏊

Vi klarte å nå alle målene, og koste oss stort på roadtripen gjennom Sverige, Danmark og Tyskland.

Vi tok den samme turen året etter (i fjor), og koste oss masse.

I år så har vi bestilt hytte i to uker på en kjempe koselig camping i Marielyst.

Så derfor bestemme datteren og jeg at vi må ta en roadtrip gjennom Sverige og Finland opp til Nordkapp 🚙

Kjenner jeg datteren min rett blir det å lage masse musical.ly på veien...🎬🎤🎼

Følg oss på veien til Nordkapp 🚙

Snapchat: Lizzy74

Instagram: adhdliz

Ha en fin søndag alle der ute! ❤

Snakkes bloggen 😊💖

Fordel med å ha ADHD mamma



Datteren lager stadig musical.ly, og det er ofte de gangene hun setter pris på det å ha en mamma med ADHD diagnose.

Jeg blir imponert over de hun lager, og mange ganger så "overtaler" hun meg til å bli med..

Akkurat som jeg sier nei til det..
Moro har vi det!

 

Natta bloggen!



 

Nettmobbing av kjendiser

 

Greit jeg skal ærlig innrømme at visse folk i reality serier irriterer ræva av meg.

De kan vekke sterke følelser i meg når jeg ser de på TV akkurat der og da.

Også flere bloggere som er forbilder for unge mennesker tenker jeg også aldri skulle vært forbilder.

MEN...

Det å skrive kommentarer om hvor dårlige mennesker de er i kommentar feltene dems ER  veldig stygt!!!

Og ikke minst mobbing.

Det å tro at man vet hvordan en person er "in real life" utifra en serie på TV mener jeg blir helt feil.

Ofte viser de en time satt isammen fra veldig mange timer, og produsentene velger selv hva de vil vise.

Og de vil jo selvfølgelig vise det som gir bra TV.

Jeg tror også at serier som bla Farmen, Robinson og Paradise bringer frem noen negative sider av en person mer enn slik de egentlig er.

De lever ofte i en boble som jeg tror er lagt opp til, og blir lagt opp til, intriger, løgner, svik osv.

Jeg har selv en datter på straks 12 år, og jeg er opptatt av hva hun leser om i media.

Jeg synes personlig at noen av dagens kjente bloggere ikke skulle vært et forbilde for de unge.

Men det er bare min egen mening.

Det er ikke pga at jeg misliker de som personer, men for at det blir for mye fokus på perfeksjonering av bla utseende, og å ha et "perfekt" utseende.

De unge er ofte veldig sårbare.

De går inn i en endring til de unge voksnes liv, med et kaos av følelser, og prøver ofte å finne sin rolle her i livet.

De er ofte lettpåvirkelige, og vil jo ofte se ut som, og være som jenta/gutten som er populær i media.

Dette er noe jeg prater mye med datteren min om, for det viktigste er jo ikke vekt, høyde eller utseende.

Det viktigste er at man trives med seg selv, helsa, og er fornøyd med seg selv, og ikke streber etter mere.

Jeg forteller også om de menneskene som skriver stygge kommentarer til de, og at det faktisk ikke er greit i det hele tatt.

Er virkelig de som velger å skrive slikt noe bedre forbilder enn bloggerne...?

Nei, dette er nettmobbing, og noe av det er så sterkt at jeg forstår ikke hvordan de klarer å få sove om natta.

Meninger som "gå å heng deg", "begå selvmord" og trusler som er så drøye at de burde vært anmeldt, er noe jeg vil mindre at min datter skal lese enn selve innleggene til bloggerne.

De er mennesker de også.

Selvom jeg har mine meninger om at noen av de ikke burde vært forbilder for unge, så har jeg ikke noe vondt å si eller å mene om de som personer.

Og de er MENNESKER de også.

Det viktigste for meg er å lære datteren min at mennesker er mennesker, uansett om de er hvite, gule, brune, svarte, høye, lave, syke, hetero, skeive, homofile, lesbiske, tykke, tynne og ikke minst kjendiser, og at vi er like mye verdt.

 

Dette er bare min mening da.

 

Ha en riktig fin pinse alle der ute, om du er kjendis eller ei.

 

Og husk at et smil er et språk hele verden forstår :)

ADHD - Følelser



Tenker ofte på at jeg burde ha skrevet på bloggen..
Men så har man noen dager som man føler at man egentlig burde holde alt for seg selv..
Men så tenkte jeg hvorfor bare dele de gode?

Jeg blir vel egentlig sett på som en sprudlende jente, men noen ganger er dette bare en fasade.
Ikke det at jeg ikke ofte er blid, men gjemmer meg også bak den sprudlende jenta når dagene ikke føles så lette.
Det er ikke det at jeg føler at jeg har det ille her i livet, men mere følelser som dukker opp som jeg ikke alltid kan forklare hvorfor de gjør det.
Prøver å la tankene mine gå til de som faktisk har det ille, for at jeg skal klare å snu følelsene over til takknemlighet over at jeg har det livet jeg har.
Men når jeg fortsetter å føle de dårlige følelsene, ender det ofte opp med at jeg blir små sur på meg selv.
HERREGUD LIZ!!!
Hva er greia??
Så skammer jeg meg litt over følelsen av å synes synd på meg selv.
Hva er det egentlig som jeg har å klage på..
Det er vel en typisk ADHD greie med alle de opp og ned følelsene.
DET er slitsomt.
Det er slitsomt å ha alle de sterke følelsene.
Uansett hva det er..
Er jeg trist, så føles det som hele min verden går i grus.
Er jeg sint, så føles det som hodet eksploderer.
Men en ting jeg ikke skal klage på er lykkefølelsen.
For er jeg glad, så flyr jeg over skyene :)
..Og det er den beste følelsen.

En ting som ofte hjelper meg når jeg føler meg lei, er å gjøre ting som jeg vet gjør meg glad.
Mest av alt hjelper det å være med venner som tar meg for den jeg er.
DA kommer sprudlende Liz tilbake :)
Det er definitivt den siden jeg liker best med meg selv :)
Og snart er sommeren her :)
DET er lykke det!

Natta bloggen! 



 

Mammaen min <3

I går fikk jeg en Tlf fra mamma.

Hun har blitt dårlig igjen.

Bekymringen ligger alltid der for at vi skal miste henne alt for tidlig.

I begynnelsen av 2016 fikk hun først et lite drypp.

Hun slet veldig med helsa si etter, og litt før det også.

Hun fortalte oss aldri hvor dårlig hun egentlig var..

I september hadde datteren min oppvisning på RG (Rytmisk gymnastikk).

Vi hadde sjekket inn på hotell i nærheten.

På kvelden fikk jeg en Tlf fra venninnen til mamma.

Hun fortalte at mamma hadde fått slag, og hadde blitt hentet av ambulansen for to dager siden.

Mamma hadde gitt beskjed til de som var der at de ikke måtte si noe til meg og søstra mi.

Jeg fikk helt HETTA...

Var jo helt alene med datteren min.

Prøvde å ikke vise datteren hvor stressa jeg ble.

Ringte rundt og fikk tak i mamma på sykehuset etter noen timer.

Hun hadde hatt et lite slag.

Hun slet litt med å finne ord når hun pratet, og numne armer.

Hun ble, takk Gud, raskt mye bedre.

Så i september fikk jeg en Tlf fra en annen venninne.

Hun fortalte at mamma hadde vært dårlig lenge, og ikke fortalt det til familien.

Jeg glemte kanskje å fortelle at mamma bor i Sverige, så jeg fikk ikke sett henne så mye som jeg skulle ønske.

Onkel reiste inn til henne på en fredag.

Han fortalte at hun var skikkelig dårlig.

På lørdag reiste den ene sønnen min, søsteren min og datteren min innover til Sverige.

Mens vi satt i bilen, og ventet på ferja over til Moss, fikk jeg en Tlf fra sykehuset.

Mamma hadde blitt lagt inn til haste operasjon..

Jeg hadde 4 timer å kjøre før vi var fremme på sykehuset..

Jeg måtte bare fokusere på kjøringen og komme frem til sykehuset..

Vi fikk ikke noe beskjed om hvordan det gikk..

Stressa kom vi endelig frem til sykehuset..

Vi viste ikke om operasjonen hadde gått bra..

Tankene mine begynte å bli helt desperat der vi gikk inn i sykehuset.

Jeg prøvde å ikke tenke det værste..

Men følelsene tok overhånd

Så jeg knakk sammen..

Kunne virkelig det værste ha skjedd..

Endelig fikk vi tak i noen som viste hvordan det gikk.

Hun var til operasjon, og vi fikk beskjed om at det kom til å ta lang tid..

Og at vi måtte reise hjem for å vente på at hun var utenfor fare.

Vi reiste hjem til leiligheten hennes og ventet der.

Minutter føltes som timer..

..og timer det gikk.

Vi hørte ingenting fra sykehuset.

Sent på kvelden ringte vi inn til sykehuset.

Vi klarte ikke å vente lenger.

Vi fikk tak i en sykesøster som viste hvordan det gikk.

Operasjonen hadde gått BRA :)

Jeg var så lettet

De synes det var for sent å besøke henne, men vi ga oss ikke.

Til slutt vi fikk vi lov å komme på oppvåkningen og hilse på henne.

Ca kl 24:00 var vi på sykehuset.

Mamma lå i senga veldig uklar, men i godt i humør.

"Hva er det dere driver å raver rundt midt på natta for..?"

Det var det første hun sa når hun så oss.

Jeg ble så SINNSYKT lettet når jeg så henne.

Hun lå på sykehuset i 3 uker.

Vi var så lettet når hun kom hjem.

12 oktober i 2016 fylte hun 60 år.

Vi planla å overraske henne med å samle familie og venner.

Så søss, datteren og jeg reiste ned til henne på fredag.

På lørdag skulle alle samles på restaurant å overraske henne.

Vi stoppet på en butikk i nærheten av henne for å handle litt for henne.

Ringte henne for å høre hva hun skulle ha.

Hun sa at hun ikke orket noe..

Når vi kom dit var hun skikkelig dårlig..

Den utlagte tarmen hadde blitt betent, og operasjons såret var betent, og begynte å gå opp..

Vi ringte ambulansen.

Hun ble innlagt igjen.

De som kom for å feire henne reiste inn for å besøke henne.

Søss og jeg var der til mandag og feiret henne på sykehuset.

Betennelsen ble bra, og hun reiste hjem etter noen dager.

Hun er nå blitt dårlig igjen.

Skal stoppe og starte hjertet for 5 gang nå..

Sitter nå hos mamma med bestevennen.

Livet er så utrolig skjørt...

Jeg klarer ikke tanken på å miste mammaen min <3

Vær så snill å la mamma ha det livet hun fortjener.

La hun bli frisk <3

Jeg klarer ikke tanken på å miste den siste av foreldrene mine jeg har igjen..

Jeg har allerede mistet pappaen min..

.. og det på en grusom måte

Lang historie som jeg skal skrive om en annen gang

Ta vare på hverandre, og glem aldri å fortelle de du er glad hvor mye de betyr for deg <3

Man vet aldri hva neste dag bringer ...

Denise <3

Søteste Denise sin første Musical.ly <3 #musically #søteste #datter

Ut av komfortsonen. Den som intet våger, intet vinner

Datteren min er utrolig på alle mulige måter.

Hun er veldig omtenksom og stiller opp for de som trenger det.

Hun elsker dyr, og dyrene henne <3

Hun har en liten søt hund og en hamster.

Nesten alle pengene hun får går til de.

Hender jeg kommer hjem til en iskaffe.

For hun vet jeg elsker det <3

Hun har vært med på mye forskjellige ting.

Selvom hun har sliti med prestasjonsangst siden hun gikk i barnehagen.

Hun var den som alltid bare ville være med en person.

Ha en venn som hun følte seg trygg på.

Hun har alltid elsket musikk, men slet veldig med å tørre å våge..

Jeg skjønte fort at jeg måtte jobbe mye med å få henne til å føle seg trygg på seg selv, og våge å gå ut av komfortsonen.

Hun begynte på RG (rytmisk gymnastikk) når hun var 6 år, og gikk der i 4-5 år.

En dag hun skulle på snø krystallen og ha oppvisning fikk jeg helt sjokk.

Jenta mi fortalte at hun skulle fremføre en oppvisning helt alene ..

Jeg tenkte vel egentlig at dette var noe hun kom til å trekke seg fra..

Men hun fremførte alene .,

Og det med glans.

Endelig så jeg at hun turte å trosse prestasjon angsten sin.

Mamma hjerte var SÅÅÅÅ stolt.

Hun har også vært innom drama og kor.

Men det ble for mye for henne, så hun gikk der bare et år.

Jeg kjenner meg så godt igjen i datteren min, for jeg slet med det samme når jeg var liten.

Ville liksom ikke bli sett.

En dag satt vi å så på roller og statist oppdrag.

Det dukket opp en hovedrolle i den nye filmen til Motlys som skal spilles inn til høsten.

Denise lagde en video av seg selv og vi sendte med noen musical.ly som hun har laget alene, og sammen med meg.

Ikke trodde jeg at hun skulle bli innkalt til audition..

Men jaggu fikk jeg en Mail fra Motlys dagen etter.

De ville treffe henne :)

Det var en veldig spent og nervøs datter som kjempet mot prestasjons angsten når vi reiste inn dit noen dager etterpå.

Hun var så nervøs at jeg trodde hun skulle snu i døra..

Men igjen overrasket hun meg med å gjennomføre audition med glans.

De skulle innkalle til en siste audition, og jeg fikk svar fra de i dag.

Hun gikk dessverre ikke videre, men de var veldig imponert over henne.

Så de ville ha henne i arkivet til det dukket noe opp som hun passet til.

Uansett var denne opplevelsen stor for henne.

Første rollen hun søkte på, og det på en hovedrolle i en film som skal gå på kino.

Hun var nesten en meter høyere når hun kom ut av audition..

Hun trosset alle vonde følelser, og kastet seg inn i det..

Hun har nå startet på fotball for noen måneder siden, og er super flink.

Hun er den jenta som kommer til å få til store ting her i livet.

Er så spent på fortsettelsen.

Jeg er bare så sykt stolt av datteren min, som våger, tør, og virkelig går ut av komfortsonen sin <3

Du er mitt forbilde jenta mi <3

Hver gang jeg prøver å unngå ting som får meg til å føle på prestasjonsangsten, så tenker jeg på deg <3

Du er min inspirasjon til å tørre å våge <3

UT AV KOMFORTSONEN!

Den som intet våger, intet vinner!!

#motlys #fotball #komfortsonen #datter #stoltmamma

Friends, fun, Snapchat filtre og 1 april



video:trim.45A48EF6-7D41-46E7-A93F-5A35A0EFFC37

 

God morgen!

Da var endelig 1 april over.
Så alle som skulle bli pappa etter one nigth stand etc i går..
Gratulerer de som fortsatt skal bli det, og til dere andre..
Lettlurte kanskje..

Jeg var veldig forberedt på at noen skulle ta en april spøk på meg, og ventet på noe lureri fra største mann.
Han pleier alltid å finne på noe sprell.
Men glemte jo helt å være på vakt for minstejenta..
Der gikk jeg rett i fella..
Så ja, jeg ble lurt.
Lettlurt jeg og..

Hadde en fantastisk koselig kveld i går  med bestevennen.
God mat, dessert og supert selskap.
Lo og koste oss fælt i går.

Hadde det veldig gøy på morran også, så måtte sjekke Snapchat og prøve noen filtre..
Resultatet av noen ser du under.

Håper alle får en fantastisk fin fun søndag!



 



 

Musical.ly


video:trim.DB449EA9-3105-4852-B9CC-779AA102190A

video:trim.E7181624-3D15-4D23-B9D4-9B6C87A2A075

Datteren min elsker å lage musical.ly.
Å ha en mamma med ADHD synes hun ofte kommer med fordeler.
Slik som akkurat dette med å lage de videoene.
Le eller smil av min barnslige fremføring..
Men det viktigste er at datteren har deg gøy :)

 

 

 
 
 

 

 

 

Bodycombat

Denne uken har jeg vært på hele tre Bodycombat timer.

Jeg sliter mye med nakke og skuldre smerter, så mange spør meg om denne treningsformen ikke gjør plagene værre for meg.

Det gjør ikke det.

Jeg blir noen ganger så sliten at det er vanskelig å fortsette med bokse komboene, men dette har noe å gjøre med mental trening å gjøre.

Prøver å ikke fokusere på smertene.

Kjenner jeg det starter, stopper jeg opp i noen sekunder får fokuset opp i hodet, og ikke i musklene.

Psyker meg litt opp mentalt, og sier til meg selv:

Dette klarer du, du er sterk.

Smertene er ikke farlig.

DO IT!!!

Så fortsetter jeg.

I noen av øvelsene vi har som er nede på gulvet, tar jeg ofte alternativ øvelser som ikke kjennes så godt i skuldrene.

Men det er viktig å utvikle seg selv, og gå ut av komfor sonen sin for å få resultater.

Så neste gang blir jeg med på noe av øvelsen, og går over til den som er litt lettere.

Etter det blir jeg med på mer og mer, og tar flere og flere.

Det er dette som gir bra resultater.

Bodycombat er en treningsøkt med masse styrke og energi.

Der kan du leve ut kampsport drømmende dine og ha det gøy.

For å ikke snakke om resultatene som følger.

Dette passer alle aldre.

Man må ikke gi opp etter første timen.

Fokuser heller bare på armene i begynnelsen, og ta med bena etterhvert.

Trenger du noen alternativer pga plager, eller annet, så spør instruktøren etter timene.

Unleash your inner warrior!

Ha en strålendes fin fun helg folkens!

Snakkas bloggen!

Min beste venn

I dag har bestevennen min bursdag.

Hun er bare utrolig på alle mulige måter.

Hun er den som alltid er der, og stiller opp uansett hvordan hun har det selv.

Vi har nok opplevd mere sammen enn det vi skulle ønske..

Har også opplevd, og laget utrolig koselige minner.

I 25 år har vi laget mange minner, både på godt og vondt.

Vi sitter ofte og mimrer og ler av ting vi har gjort.

Vi koser oss ofte på impulsive bilturer, og synger med i bilen når vi hører på musikk.

På dager jeg sliter vet jeg at jeg alltid kan komme til henne.

Hun gir meg positiv energi.

Så Maya,

Gratulerer så mye med dagen.

Takk for at du er deg, og takk for at du er endel av livet mitt og alltid er der for meg.

Ingen er som du.

"If you live to be 100.

I hope to live to be 100 minus 1 day.

So I never have to live without you..."

Elsker deg <3 <3 <3

Godset <3

Etter en koselig tur til Drammen i går var deilig å sove lenge i dag.
Våknet til at datteren satt og utforsket office pakken på den nye pc'n sin.
Hun virket veldig fornøyd, så den var verdt pengene, selvom lommeboken ikke var helt fornøyd..

Så var det å ture avgårde igjen da.
Kaste på seg drakten til Godset, og klæsje på seg litt sminke.

Alle som kjenner meg vet jeg bruker mye av fritiden min bak rattet.
Det er nesten ingenting som slår følelsen av å sette seg bak rattet og sette på favoritt lista på Spotify.
Det gir en utrolig frihetsfølelse.
Åhh..
Plutselig kommer tanken på bilferien datteren og jeg skal på til sommeren.
Bilferie til Nordkapp.
Vi har det jo alltid så koselig sammen når vi reiser på bilferie.

Vi plukket opp bestevennen min og tura avgårde til Drammen for å se siste treningskampen til Godset.
Ikke akkurat den beste kampen de har spilt, men vi koste oss masse allikevel.
Alle kamper kan man jo ikke vinne, men ble isåfall uavgjort.
Det handler jo ikke om å vinne, men å ha det gøy sier man jo alltid til barna sine.
Selvom det samme ikke gjelder idrett i de voksnes verden, så klarer jeg ikke å være en av de som kritiserer spillerne og innsatsen dems.
Det kommer alltids en ny kamp.
Og det er jo neste kamp, og de andre fremover, som tells for da starter Tippeligaen..

Sola tittet frem under hele kampen, og det ga en ekstra god følelse.
Sommeren er endelig på vei.
Slutt på kulde og vinterdepresjon.

Bildene er fra kampen i dag, og et fra i fjor.

Videoen er fra bilferien gjennom Sverige-Danmark-Tyskland som vi var på i fjor.
Vi startet turen med å sjekke inn på hotell i Oslo, for vi skulle se VG lista topp 20.
Datteren skulle sove i bilen når jeg kjørte om natta, for hun sa hun ville så gjerne at vi skulle være i Danmark når hun våknet.
Det klarte jeg nesten, men måtte stoppe på veien og sove et par timer.
Hun våknet rett før vi kjørte over broen mellom Sverige og Danmark.
Videoen er fra vi stoppet og handlet frokost på første butikken vi så i Danmark.

Takk for i dag Maya, Denise og Godset, og en ekstra takk til Maya som kjøpte min store last til meg.
Mocca frappe.
Den satte prikken over i'en og gjorde dagen enda mere perfekt.

Tittet på en kiste i en butikk som jeg synes var utrolig fin, og tror du ikke hun hadde sneket seg til å kjøpe den til meg mens jeg ikke fulgte med..
Passet jo så perfekt hjemme.
Snilleste Maya.

Datteren er veldig fornøyd med en dag fylt av latter og koselige minner.
Nå har hun landet i sofaen med pleddet godt rundt seg.
Hunden hennes, Bell, er ekstra fornøyd for at vi endelig er hjemme igjen, og koser seg under pleddet.

Jeg er så takknemlig for alle rundt meg her i livet.
Dere gjør dagene mine, og dere gjør meg til meg.
Hadde alle vært som dere hadde verden vært et perfekt sted for alle.

Snakkes bloggen.







 

Suveren kundebehandling

Det å finne en PC til datteren er ikke bare bare..

Tenkte jeg skulle bestille en på nettet, men er glad jeg ikke gjorde det.

3000,- tenkte jeg var en grei pris, men det å forstå all info som står på spesifikasjoner må jeg innrømme at jeg er helt grønn på..

Kjørte til slutt til Elkjøp i Krokstadelva.

For en kundeservice.

Endte jo selvfølgelig opp med dyrere PC, men hadde jeg kjøpt en av de rundt 3000,- hadde jo ikke datteren fått PC som passet hennes bruk.

Dama var utrolig hyggelig.

Fikk først en rabatt når hun skjønte vi ikke hadde tenkt til å bruke så mye på en PC.

Ble litt krøll når hun skulle skrive inn ordenen, men vi lo av det hele.

Så jaggu skrudde hun av prisen en gang til..

Trodde ikke man kunne få så god service lenger..

Så nå er det atter mere shopping på senteret ved siden av.

Som datteren allerede har forsvunnet bort til, da hun gikk lei av å vente..

Så tusen takk dama på Elkjøp.

Sånn service gjør virkelig dagen til folk.

Og datteren er evig takknemlig for en super PC.

24.03.2017

Etter lang tid med unnskyldninger for å la vær å trene er man endelig igang
Torsdager er dagen jeg har fått fri til å være med på trening i arbeidstiden.
Dukket ingen andre enn meg opp, så hadde en super treningstime med beste
PT og instruktøren Marthine.
Trente hele det nye bodycombat programet.
Bodycombat71
Og det var rååå bra :)

Ikke alle som vet det, men ADHD er en del av min hverdag.
Ikke bare hverdag, men hver eneste dag.
Har brukt Ritalin en god stund nå, men i helgen blir det å teste ut nye medisiner.
Ikke akkurat noe jeg gleder meg til, pga bivirkningene.
Men de går over etterhvert.
hadde man bare hatt de samme ressursjene som Dr Phil kunne man funnet ut akkurat hvilken type medisin som passer akkurat for meg.

snakkes bloggen 



 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » September 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Liz

Liz

42, Holmestrand

Beskrivelse av meg... Vil påstå at jeg ikke er som gjennomsnittet. Jobber som kontor rotte Er godt voksen, men ville vel ikke kalt meg dame Surrehue, men har kontroll på det viktigste. Bokstav jente, så hverdagen bringer mye stress og surr, men impulse avgjørelser bringer mye latter og gode minner. Tre barn To gutter på 23 og 21, og ei jente på 11 ❤️ Motto; Det er bedre med system i rotet, enn rot i systemet 🙃 Instagram: adhdliz Snapchat: Lizzy74 Musical.ly: @adhdliz Følg datterens utfordringer i hverdagen med en mamma som har ADHD på Instagram : adhd_lizogdenni Jeg er ikke så flink til rettskrivning og få ned nøyaktig det jeg mener, men prøver så godt jeg kan.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits